Vrenger seg fremover
Langsomt på stien i skogen
Kaster et blikk mot bakken og mumler uhørlig
Taler til trærnes blader på stien
Brune og gule og våte av vinteren
Årene har meldt seg i kropp og i sjel
I Daniels liv var det bare de andre
Som falmet og krympet når årene kom på
Men nå treffes han stadig oftere
Av et kaldt og sviende drag i luften
når stien i storskogen forseres
— Kim Larsen døde forresten i natt, sier jeg
Som går ved siden av ham
