Varmen

Me ongane fra Varmen

blei spridde for adle vindar,

men det synge ennå i blodet,

kver gang me rusle ein tur

i de gamle gadene der inne.

Det e mange av oss så tidligt fekk trang te det i voksen alder.

Me ongane fra Varmen

bodde på den mørka sidå av byen.

Men dér levte me så godt me konne

blant arbedssledne og pengesledne voksne,

mange av di så trøtte at

de smilte bare ‘viss di

hadde fått i seg ein goe dram.

Det e mange av oss så huske det.

Me ongane fra Varmen

stjal brislingteiner og blikkremser

fra fabrikkane der inne,

fra di voksne sine fabrikkhallar.

Polti va itte oss te stadighed.

Å plagte livet av foreldrene våre,

mens me låg gjømde i mørke bag-gader.

Det e mange av osser så ikkje har glømt dét heller.

Me ongane fra Varmen

gjekk på skolane Nylund å Johannes.

Sju forferdeligge år i trange klasserom.

År så me helst ikkje vil tenka på i dag.

Men me lerte å lesa å skriva.

Det e mange av oss så e glae for det i dag.

Åh, me ongane fra Varmen

lerte å slåst å slida.

Någen fekk spisse albuar å store ambisjonar.

Men mange røyg på fydlå før di nådde tjue år.

Men det e ganske mange av oss

så holde oss flydandes ennå.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.