I drømmenes svevende barndom
er gatene det jeg ser best
Som sølvbånd de snor seg langs husvegger grå
og kler dem til fest
Stavanger, du var jo min mor og min far
Fra jeg fødtes til livet på jorden
I mitt følsomme lille barnesinn
fantes det ei din like
Og det lot jeg jo alle forstå
Der jeg streifet rundt om i byen
og erobret den, stykke for stykke
Ja, byen sto vakt om barndom og ungdom
Den vernet om spe pubertet
Mens jeg vokste i alder og styrke
omkranset av dens kjærlighet
Stavanger, du vokste i skjønnhet og velstand
En lilje blant løvetannsbyer her vest
Og jeg ga deg min famlende ømhet
med en kjærlig og keitete gest
Jeg svimlet omkring deg lik bien
som den duftende blomsten du var
Men da ungdommens vår fort ble borte
og livet som voksen slo inn
Da trengte jeg ennå ditt stolte
og rolige sinn
Men nå kom det en flom i mot landet
Av høye og grimme tårn
Olje var funnet i havet der vest
av en grådig og utenlandsk gjest
Vi ble først glade for skillemynten
som slo inn mot vår fattige kyst
Rikdom for noen – og arbeid
Så, nå ble du medlem av dollarhæren
Vandrende inn over flate Jæren
Og du trivdes blant oljesnobben
Vel, du ble jo et oljeludder, men jeg liker deg likevel
Om du fjerner Cologne og pudder
– og igjen blir deg selv
