Oljebyen

I drømmenes svevende barndom

er gatene det jeg ser best

Som sølvbånd de snor seg langs husvegger grå

og kler dem til fest

Stavanger, du var jo min mor og min far

Fra jeg fødtes til livet på jorden

I mitt følsomme lille barnesinn

fantes det ei din like

Og det lot jeg jo alle forstå

Der jeg streifet rundt om i byen

og erobret den, stykke for stykke

Ja, byen sto vakt om barndom og ungdom

Den vernet om spe pubertet

Mens jeg vokste i alder og styrke

omkranset av dens kjærlighet

Stavanger, du vokste i skjønnhet og velstand

En lilje blant løvetannsbyer her vest

Og jeg ga deg min famlende ømhet

med en kjærlig og keitete gest

Jeg svimlet omkring deg lik bien

som den duftende blomsten du var

Men da ungdommens vår fort ble borte

og livet som voksen slo inn

Da trengte jeg ennå ditt stolte

og rolige sinn

Men nå kom det en flom i mot landet

Av høye og grimme tårn

Olje var funnet i havet der vest

av en grådig og utenlandsk gjest

Vi ble først glade for skillemynten

som slo inn mot vår fattige kyst

Rikdom for noen – og arbeid

Så, nå ble du medlem av dollarhæren

Vandrende inn over flate Jæren

Og du trivdes blant oljesnobben

Vel, du ble jo et oljeludder, men jeg liker deg likevel

Om du fjerner Cologne og pudder

– og igjen blir deg selv

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.