Kattungen Truls

Kattungen Truls døde en natt

Av gift som var ment for rotter

Kattungen Truls

Han ble syk alene

I den kalde kjellerens mørke

mens vi sov i våre trygge senger

Ovenpå

Kattungen Truls fikk ikke være inne

Heller ikke etter døden

Han hadde krøpet opp den lange trappen

Og hadde nådd øverste trinn

Da han døde den natten

Like utenfor kjøkkendøren

Jeg bar ham ut i skogen

Han var kald og stiv

med et dødningeflir rundt munnen

Som i sterke smerter

Livet var forbi – det var slutt

Gikk i årevis langs angstfylte juv

Gjennom brennende hager

Over sylskarpe tinder

Og begravde ham der

i en eventyrskog

Under en furu

Jeg er ennå på vei

Tilbake

Fra kattungen Truls sin grav

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.