Gode Sjefer

Gamle, gode 1. klasse stuert Munkerud var fryktet og hatet av oss tjenere, kokker, lugarjenter, hjelpegutter og oppvaskere. Og han var stolt av det.

Det samme kan sies om restaurant-inspektør «Bonde-Madsen på Restaurant Frascati i København, der mitt milde ansikt kunne sees en tid helt tidlig på 1960-talket, som tjener kledt i smoking, magebelte og selvknyttet tversoversløyfe. Jeg var nitten år.

«Men «Bonde-Madsen» var full av aggresssive ambisjoner. Han ønsket å nå langt innen restaurantfaget.

Men et nytt trinn på karrierestigen krevde at han hadde evnen til å sette seg i respekt hos personalet. Etter min mening klarte han det aldeles utmerket.

Jeg var direkte redd ham, men så har jeg da alltid vært en jævla reddhare. Men jeg lystret det aller minste vink fra ham, og det gjorde jeg prompte, hurtigere enn min egen forskremte skygge.

Men Madsen selv – stakkar – trodde han var godt likt. Han gikk derfor rundt med en sterk og plagsom følelse av å ikke strekke til.

Stuert Munkerud på Stavangerfjord hadde ikke denslags problemer. Han var ikke godt likt av mannskapet, og fungerte derfor aldeles utmerket som sjef.

For å kunne nå en toppstilling på Stavangerfjord var det også to andre egenskaper du hadde bruk for.

Dersom du – for eksempel – var ute etter jobben som overstuert, var de to følgende egenskaper nødvendige, helt uomgjengelig:

Du måtte ha utholdenhet til å stå lenge ombord, slik at alle andre kandidater ble gamle og døde. For det andre måtte du ikke være halvfull hele tiden.

Denne siste egenskapen var umistelig for en restaurantavdeling ombord i et norsk passasjerskip for 60 år siden. Det ble drukket mye.

Både stuert Munkerud og inspektør Bonde-Madsen fungerte godt som sjefer, selv om ingen av deres «undersåtter» ville ha våget å tiltale dem med fornavn.

Men ikke nok med det – og dere må tro meg på mitt ord – selv om det virker aldri så usannsynlig: Ingen av de to hadde noensinne vært på lederkurs.

En sjef er jo strengt tatt bare en person som er for lat til å arbeide selv, og overlater det derfor til andre , som er bedre skikket, til å utføre nødvendige oppgaver.

Slike mennesker må ikke få lov å stå i veien for arbeidende mennesker, sett dem heller til å lede arbeidet. Men ikke gi dem for mye lønn, for Guds skyld!

Latskap lærer du ikke på lederkurs, forresten. Den må du være født med. Det gjaldt både Munkerud og Bonde-Madsen. Og de var gode ledere, de!

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.