Først på sekstitallet ble det innført en regel på «Alikken» (Kafé Aleksander på Hotel Atlantic i Stavanger), en regel som var et resultat av et samarbeid mellom Politiet og Hotellet. Og kommunen, tror jeg.
Akkurat da gikk jeg på Norsk Hotellfagskoles Adminstrasjonslnje, og jeg hadde politi-inspektør Strøm-Olsen som lærer i Rettslære. Men jeg tok kveldsjobber som servitør på Alliken.
Den gang serverte vi ekte halvlitere, det vil si 0.5 liter øl til Kroner 3.25 pro pers. Den nevnte regelen gikk ut på at hver mannlig gjest maksimalt kunne få lov til å drikke fire av disse halvliterne på én kveld.
Dersom en politispion( ja, skjenkekontrollen brukte faktisk sivile politifolk som spioner) talte over fire halvlitere til en gjest(mannlig sådan), da ble det bot på servitør og hotell.
Jeg hadde Strøm-Olsen som budbringer via skolen. – Ja, det blir en bot på deg, Håland. En av mine folk…osv.
Kvinner kunne drikke øl fra såkalte «dameglass», men grensen på øl tilsvarte en kvart flaske hetvin. Så dét ble kvinnegrensen.
Dersom jeg forsto opinionen rett, hadde det beste vært om alle gjestene våre helst hadde drukket brus, kaffe, te.
Men så var det altså noen wannabee alkoholikere som gjerne ville leske seg på øl. For Allikken hadde, rent faktisk, skjenkebevilling.
Da måtte vi servitører ikke bare forsøke å holde rede på hvor mye hver av våre mannlige gjester skyldte oss for varene, vi måtte også holde rede på hvor mye øl de hadde fått i seg.
Hvordan klarte vi det? Vel, vi satte pennestreker på ølbrikkene. Dette medførte en god del byttehandler av brikker, gjestene i mellom.
Disse brikkene, «kjeksene», fungerte som rene drikkebonger, og det ble umulig å holde rede på i hvilken retning ølstrømmen rant. Alt måtte tas på fingerspiss-følelse.
Dersom jeg ser bort fra all den drittkjeften vi servitører fikk hver eneste kveld, så gikk dette rimelig bra. Stavangerfolk hadde ikke fire halvlitere øl som livsbetingelse.
Bortsett fra at vi etter stengetid fant flere titalls tomme halvflasker, som tydeligvis hadde inneholdt brennevin. «Medbrakt», altså. Det fikk vi servitører også skylden for. Vi hadde «dårlig kontroll på gjestene», sa øvrigheta.
Det der med Strøm-Olsen, og «…en av mine menn…» gjorde meg sånn passe paranoid. Jeg gransket hver edrue gjest med falkeblikk.- Ikke øl eller vin? Ah, enten er han fra Kvinesdal, Sokndal eller Ganddal. Gandd så er han spion for skjenkekontrollen.
Jeg må nok innrømme at jeg har «heklet» mang en god og sakesløs avholds- eller måteholdsmann. Jeg vil gjerne fremføre en dypfølt unnskyldning til dem.
Et siste triks: Mange av mannfolka tok med seg sakesløse jenter, som bestilte vin eller fire dameglass. Men guttane drakk opp jenterasjonene også, de. Noen som kjenner seg truffet?
