Fem Små Tekster Om Små Barn

Mot hjemmet om kvelden

Gutten har samlet små skygger i sinnet

Dagen er oppbrukt, lyset er matt

Livet er levd

Langsomt fram mot huset

I huset er mor hans, og faren

Skyggene glir langsomt bort

Som svovelgult stormstøv

Etter et kraftig uvær

Kvelden kan komme nå

Helt greit dét

Nettene om vinteren

I alle de lyse nettene om vinteren

lå Sarah og stirret

langt ut i rommet – helt ut til stjernene.

Litt redd var hun, under dynen med blomstertrekk.

Men hun visste at én stjerne der ute

var hennes, til odel og eie.

Og angsten slapp langsomt taket,

I alle de lysende nettene om vinteren.

Å være barn

Det er vondt å være liten unge

når verden ikke har grenser

når blikket dras mot himmelen

og reiser ut i det svarteste svarte

Uten å treffe på faste punkter

Ingen milesten å hvile seg mot

Uendelighet, uendelighet

Små barn skulle vært forskånet for den

Ti år

Piken er et ventende siv på grunt vann,

stående skrått opp fra bunnen av flyktig sand.

Ventende stille på dager med kald vind,

som vil brekke og knuse det lille sivet.

Men ennå står hun der,

skrått opp fra bunnen,

ubrukken.

En dag

En liten gutt går med nakne og skitne ben

på en solstøvete vei som er varm og myk

Livslysten stikker ham vennnlig i brystet

Huden er rød og hvit av velvære

For dette er en av de dagene på jorden

Der veien er lang og støvete og varm

Men likevel kort

For en unge som er glad

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.