Det er skrevet mange linjer
om tandre nypetrær om våren.
Et nypetre sto
i Larsen sin bakgårds hage.
Dekket var det, av hvitt og kvelende støv.
Det var dødt. Et skjelett.
Syke greiner sprikte ut,
fra en krøplingestamme.
Som en knokkelhånd sto treet der,
og gjorde frekt seierstegnet.
Men om våren…
– God Dag, sa jeg til treet
en dag det var vår.
Og treet smilte lurt tilbake.
så seg hemmelig rundt,
for å være helt sikker
på at vi var alene.
Så smilte det en gang til.
og ga meg fire nyperoser,
fra våren omkring oss.
Og rosene holdt seg, friske og åpne
Lenge.
Nesten en hel dag.
En hel tilværelse, dét.