I et hjørne av gaten lå en øde eng,
med nesler som brant i mot huden.
Det var brennenesleparadiset.
Et trollsted i grønt, med tunneler så lange som dagsreiser,
inn i mot ennå ukjente steder på jorden.
Vi krabbet på knær og på hender,
bort i fra verden omkring oss.
Et paradis bare for unger.
Inne i dette nordlyset av nesler,
støtte vi brått på en hemmelig hule,
opplyst av en smule lys i fra sola.
Og her tok vi rast noen dager og netter.
Så krabbet vi videre,
før vi igjen, etter uker og år,
vendte tilbake til verden vi kom fra.
