Du var så varm og virkelig
i din gule silkekjole av himmelhvitt bomullsdun
Jeg promenerte inn i dine blå øyne, avslappet
og strakte meg under ditt sinns høye, gotiske bue,
var ditt barn som du diet.
Du gikk som Vårherres elskerinne
under gatenes blå lys om kvelden,
og der du hadde gått lå sval dogg på asfalten.
Jeg gikk etter, varsomt og avsatte fotspor.
Jeg bar ditt navn i angst,
