Arvesynden

Adam og Eva må ha vært noen forbannede utkrøpne kjeltringer. Og jeg stammer jo direkte fra dem, ifølge Bibelens skapelesberetning.

Dét gjør forresten dere andre også – ellers hadde dere aldri blitt født!

Dette ifølge en annen kilde til kunnskap om verden før oss, nemlig Charles Darwin.

Så ikke se ut som uskyldige lam, dere der borte i kroken.

Se sannheten i øynene, og ta inn over dere dette grunnleggende faktum:

Både dere og jeg må daglig lide på grunn av det eplet som de rappa, de to.

Og dersom du nå ikke vet hva jeg sikter til, så les Bibelens skapelsesberetning, da.

Det gjelder også dere muslimer. Og buddhister, sikher, hinduer, yezidier og tilhengere av alle andre religioner.

Samt dere deltakere i Paradise Hotel. Slik at dere får med dere den store sammenhengen.

Saken er at vi alle er bærere av Arvesynden. Det betyr at vi alle – hver og en av oss – må bære vekten av det eple-tyveriet i Bibelen.

Vi må også svare for syndene til alle de tusener på tusener av generasjoner som har ført fram til fødselen av nettopp deg.

Ja, nå tenker jeg du fikk noe å gruble på, tenker jeg…?

Personlig føler jeg Skylden som en daglig byrde. Jeg er Den Vandrende Skylden.

Alt, absolutt alt, er min skyld. Det er bare slik det er.

Ta for eksempel det å stå i sikkerhetskø på en flyplass. Jeg har ingenting galt gjort, objektivt sett.

Heller ikke har jeg bombebelte eller automatvåpen med meg. Fremdeles, objektivt sett.

Men jeg har alltid en vond følelse av at jeg egentlig godt kunne ha hatt det, sånn objektivt sett.

Jeg besvimer derfor nesten alltid når pipelyden kommer, og kontrollørene kaster seg over meg, alle ti.

Og dét skjer hver gang.

Det skyldes alltid enten beltespennen av metall, eller til nøds småmynter i høyre bukselomme.

– Men grunnen til at jeg ser så jævli skyldig ut, har jeg lyst å si til kontrollørene, – er at det meget sannsynlig kunne ha befunnet seg mye farligere ting der, på kroppen min.

I et parallelt univers kunne det godt ha vært både kalasjnikover, håndgranater ,bombebelter og flammekastere der.

Samt en ekstra flaske Glenlivet whisky og en kartong Marlboro Gold.

De to siste artiklene gjelder egentlig tollkøen. Når jeg står i den køen – på grønt, selvfølgelig – sammen med 50 andre mulige kjeltringer, er det alltid jeg som blir plukket ut til kontroll.

Et gjennomsnittlig tollerhode er ikke i stand til å stå i mot øynene mine. De utstråler dårlig samvittighet.

I tillegg til øynenes utstråling av skyld, ha vi kroppsholdningen min, som klart og tydelig sier:

Jeg skulle aldri ha kjøpt den heroinen i Amsterdam!

Det er blitt meg fortalt – av mennesker jeg ikke har noen som helst grunn til å tvile på – det følgende:

Det finnes mennesker i denne vår verden, som har kjørt over grensen ved Svinesund med 30 flasker brennevin for mye i bilen, uten å bli tatt!

Jeg tror det når jeg ser det.

Tollertekket har ført til at jeg ikke smugler i det hele tatt. Jeg tar ikke engang kvoten.

Det er altså jeg som er den mystiske Eneste Kvotefrie Nordmann. You better believe it!

Jeg snyter heller aldr på skatten. Og jeg lyver aldri. Dersom jeg ikke blir tvunget til det, da. Av omstendighetene.

Jeg slipper aldri inn i USA uten å måtte gjennomgå en mange timer lang løgndetektortest.

«Løgndetektoren» bruker å være en sur immigrasjonsoffiser med latinobakgrunn og tre uker igjen til pensjonen.

Etter ti timer på ventecelle, rekker han – eventuelt en like sur hun – papirer og pass tilbake, og sier:

– Heartly Welcome To The United States Of America!

Trump!!! Sier jeg. Inni meg.

I all rettferdighets navn skal det sies at den omfattende digitaliseringen verden over har gjort ventetiden på glattcelle betydelig kortere de siste månedene.

Unntatt i Iran.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.